Publisert: 25. august 2003, 00:00 av ghagan 3.0 av 5
  • 3.00 Samfunnsvurdering
  • 3 Vurdert albumet
  • 1 Ga det 5/5
Gi din vurdering 0

Når du hører på Juelz Santanas debutalbum, From Me to U - den eneste tingen du kommer bort med, er at dette barnet definitivt har mye løfte. Med bemerkelsesverdige opptredener på Camrons monsterradio-hits, Oh, Boy og Hey, Ma, og en show-stjelende forestilling på den sertifiserte gitarvarmeren Dip Set Anthem, var tiden definitivt riktig for babygutten til Harlems Diplomats-mannskap å slå ut med solo ledd.



ny r & b og hip hop 2016

Først noen få råd: for de av dere som er fans av ansvarlige, bevisste rap-handlinger som Dead Prez og Common, er ikke dette albumet noe for deg. Temaet er for det meste din vanlige gatefanfare: bruk av tanntråd, hoes, skaffe penger og holde det gangsta. Når det er sagt, la oss fortsette ...
Høydepunktene på albumet oppstår når Juelz er parret med bølle, opprørsinspirerende spor som oppfordrer publikum til å ønske å starte noe når de blir lyttet til på høye desibel. Et perfekt eksempel på dette er den første singelen Santana's Town der Juelz blaser gjennom to brennende vers over et knurrende, synkopiert spor som vil få selv den mest nerdete katten til å kle seg i tretthet og vill-out.
De andre edelstenene på LP-en oppstår overraskende når Juelz rykker øyeblikkelig ned fra sin cocksure, jeg gir ikke en jævla persona og viser noen ekte inderlige følelser. Spor som One Day I Smile der Santana mimrer om de kjære ikke lenger med oss, og det like introspektive How I Feel der han snakker på sin dype anger for å ha mistet kontrollen og slått jenta, viser at dette barnet kan være dypere enn han gir selv æren for.



De glemelige punktene på CD-en oppstår når Juelz faller inn i soner som allerede er tråkket av så mange gangsta-rappere foran ham. Eksempler er det obligatoriske skittet til en groupie som gir hodet og re-enactment-skittet til et ukontrollert sprenghode som prøver å få medisinen sin fra kjeltringene på gathjørnet.
De andre plettene på LP-en er de mange sporene på albumet som bruker sped-up 70-tallets souleksempler over blaxploitation-klingende musikk - formelen som Kanye West og Just Blaze tilpasser til perfeksjon på Jay-Zs Blueprint-album. Det interne produksjonsteamet til Dip Set, The Heatmakers, ser ut til å ha vedtatt denne stilen som sin egen og se den om igjen i kvalm gjennom LP-en. På noen spor som nevnte One Day I Smile fungerer denne produksjonsstilen og tilføyer følelsen til sangen, og på andre spor som Down høres formelen banal og overflødig ut.








det beste av r & b

Totalt sett holder Juelz seg selv gjennom hele debututflukten. Han er kanskje ikke den mest lyriske katten, men hans sprudlende tillit og særegne flyt mer enn å gjøre opp for eventuelle mangler i hans lyriske arsenal. Med litt mer erfaring i beltet, og et bedre, mer avrundet utvalg av takter til rådighet, bør Juelz ’neste album se ham tømme nærmere sitt fulle potensiale.