3,9 av 5- 3,50 Samfunnsvurdering
- 8 Vurdert albumet
- to Ga det 5/5
Det burde virkelig ikke være en overraskelse for noen at Big Sean og Jhené Aiko har gått sammen om et prosjekt i full lengde. De to har samarbeidet på mer enn noen få spor de siste par årene, som alle fikk positiv tilbakemelding, men enda viktigere, størknet deres ubestridelige kjemi, da de tilsynelatende deler identiske alleler av emosjonell intelligens. Big Sean’s Dark Sky Paradise kjennetegnet I Know og Stay Down begge har Aiko lånt ut sin sultne vokal. Det var heller ikke noe slag, men hjalp til med å skjære ut albumets dypere, mer intime appell. Lydhistorien deres dreier seg naturlig om forhold og samspillet mellom menn og kvinner; noe begge kunstnerne vet en ting om. TWENTY88 tar temaet kjærlighet og lyst et skritt videre ved å strekke det over åtte særegne sanger, som hver berører innsiden og utgangen av den mannlige / kvinnelige opplevelsen.
Det er ikke underlig å si det TWENTY88 er et konseptalbum. Det følger ikke nødvendigvis en enestående fortelling i seg selv, men i likhet med Deltron 3030 er det et overordnet tema som det er vanskelig å savne. Per en nylig konvo med Flaunt , de låner essens fra Pam Grier’s Kaffe , Roger Moores Bond-tid og til og med fjorårets sci-fi-bonanza, Ex machina i en kommende visuell, som også overgår til musikken.
Albumet åpner opp med Déjà Vu som balanserer begge sider av dette beskrevne forholdet, og avslører parens uhyggelige evne til å artikulere forhold i sangform. På et tidspunkt under verset til Jhené virker det bokstavelig talt som om hun snakker med Sean som om de har vært sammen i årevis. Fordi jeg stakk fast for deg / når rumpa di ikke gjorde noe drit, men løp rundt D og innpakket ingenting annet enn dem muthafuckin 'Swisher Sweets er så overbevisende autentisk, du tror hun brukte erfaring fra det virkelige liv.
Seans rapping er også veldig sterk, fra et teknisk og følelsesmessig synspunkt. Han leverer klare og konsise vers med nok rasp og tråkkfrekvens til å speile Jhenés humørfylte toner. Ikke forvent den typen lyrisk spazzing vi hørte på Paradise, men disse det stramme produktet styrker argumentet om at Sean er på sitt beste når han rapper om det motsatte kjønn. Selv om begge artistene får en god del av glansen, spiller Sean MVP for mye av albumet, spesielt på 2 Minute Warning. Sporet får hjelp fra Detail og til og med et overraskende utseende fra K-Ci og JoJo, men Seans rapping høres så ekte ut at det er vanskelig å fokusere på noe annet.
Produksjonen håndteres hovedsakelig av mangeårige Sean-samarbeidspartner Key Wane med noen trommemønsterassister fra Da Internz. Lyden er sammenhengende og lett å navigere, men mangler noe altfor kreativt. Fra et musikk- og låtskriversynspunkt er det ikke mye risiko som noen tar. Beats høres ganske like ut, og sangstrukturene følger et vanlig mønster. Det hadde vært interessant å høre Sean og Jhené opptre over et tastedrevet spor eller til og med et akustisk bakteppe. Begge kunstnerne er utrolig originale, spesielt når de er sammen, men mangel på kant - spesielt for en relasjonsdrevet pakke - er tydelig her.
Push It fungerer som det eneste sporet som strever for den kanten da tekstene er så eksplisitte at de grenser til å bli ansett som voksenfilmdialog. Albumet vippes fra kjærlighetshøyder på sanger som On the Way til følelse av frustrasjoner på Selfish, men det er på Memories Faded hvor forholdene finner sin største kamp. Sistnevnte vil utvilsomt bli en moderne bruddsang med koret som er sentrert rundt. Jeg fikk alle disse minnene bleknet av deg / Med meg ble bleknet med deg. Både Sean og Jhené deler sine virkelige linjer på dette kuttet. Å huske når navnet ditt blinket på telefonen / Tilbake når vi slappet av kan virke enkelt, men når det rappes over den sulky rytmen, treffer det hjemmet. Regn med at den vises på Kyrie Irvings nylig lagt til spilleliste i nær fremtid.
TWENTY88 er en hyggelig overraskelse fra to artister som er toppen av sine respektive spill. Kjemien deres er utvilsom, og musikken avledet av den unike harmonien forbedres stadig. Enten dette er et komplett engangsprosjekt, eller om de fortsetter å lage musikk under denne duo moniker, gjenstår å se, men foreløpig vil disse åtte sangene tidevannet over den håpløse romantikeren i alle.
