3,5 av 5- 5.00 Samfunnsvurdering
- 1 Vurdert albumet
- 1 Ga det 5/5
Gaven og forbannelsen; Jigga visste det, D-12 vet det. Deres venn og gruppemedlem er den største rapperen på planeten, det har fått dem en avtale om et kraftverk, et multiplatina-album, Dr. Dre-produksjon og en enorm skygge de ikke klarer å gå ut av. Klart de er helvete mye bedre enn de respektive mannskapene til andre rappere, men de har gjort veldig lite for å skille seg ut. Bevis er dop, bisarr er forferdelig (men stikker likevel ut på hvert spor), men de tre andre kan like godt være den samme fyren. Det er det My Band handler om? De vet det, så jeg burde ikke bruke det som et kritikkpunkt, ikke sant? Vel nei, for det er en stor ulempe ved albumet.
Vi kan like godt starte med kongen av D-12 World og dens største attraksjon. Enten det er hans bananer (fo-fana) flyter på Git Up eller hans sylskarpe rim på 6 In The Mornin, fortsetter han å høres bedre ut med hvert vers. Han stjeler showet på den uhyggelige Dre banger American Psycho II, bare hør på at han holder ”skruen løs” referanse rett gjennom verset. Sjekk pustekontrollen han bøyer på Baby og Git My Gun. Når ting blir aktuelle, i tilfelle How Come, fremmede vennskap, skinner Em som forventet. Han er ikke den eneste, ettersom de beviser at de kan gå utover de typiske sjokkflukkene. Dette er ytterligere bevist på deres ode til Bugz The Good Die Young. Det er sanger som det, hvorfor jeg ikke stiller spørsmål ved talentet deres, bare henrettelsen. Git Up er et annet eksempel på at alle er med på spillene sine.
Dessverre er det for mange øyeblikk av middelmådighet som drar LP-en ned. Lojalitet starter ganske sterkt, men blir kjedelig raskt. Ting blir enda verre når Bizarre slaktere en fin Hi-Tek-beat på solo-kuttet hans Just Like U. Andre spor som I'll Be Damned og U R The One blir best beskrevet som den samme ol 'shit. De klarer til og med å slakte Kanyes beat på det uinspirerte tittelsporet.
Bortsett fra en håndfull fremtredende vers, går albumet egentlig bare så langt som Eminem, og produksjonen tar det. Heldigvis er versene hans kjevefallende og produksjonen er ganske bra hele veien. Jeg er ikke i tvil om at de kan gjøre det bedre.
