4.0 av 5- 4.27 Samfunnsvurdering
- 476 Vurdert albumet
- 298 Ga det 5/5
R2003, da Eminem produserte Moment of Clarity for Jay-Z Det svarte albumet ? Det var et sparsomt, bass-tungt spor med noen få tangenter og synths, og viste perfekt frem Ems ferdigheter som en spirende produsent. I ettertid kommer to ironiske punkter fra tilbudet. Det tok syv år med å kjempe gjennom personlig tragedie og narkotikamisbruk for Em å finne sitt eget øyeblikk av klarhet. Og etter å ha funnet det, er slag som den han leverte Jay-Z påfallende fraværende. Ingen av disse er nødvendigvis negative. De gir bare en forvirrende utmerket lytning.
Gjenoppretting 
åpner med Cold Wind Blows, som uten tvil er det nærmeste Eminem kommer til slank Shady / Marshall Mathers LP territorium på nesten et tiår. Snarene og bassen er aggressive, og passer sammen med Eminem-stenger som er like teknisk presise og sjokkerende som de noen gang har vært. Halvveis i banen, etter å ha hørt ham rim, jævel, skal jeg vise deg fittefot / jeg sparker en tispe i fitte til det får henne til å køyre / Og høres ut som en fuckin 'whoopee pute / Who the fuck is you press inn'? det er åpenbart at Shady er tilbake. På en måte.
Amazon.com-moduler Selv på sanger som W.T.P. og On Fire, der han enten kjeder seg eller tar de vanlige juvenile jabs på Mariah Carey, Brooke Hogan og Michael J. Fox, fremdeles utmerker han seg i å sette det faktiske mønsteret på stolpene sine bedre enn nesten noen. Han rimer om rim. Han rimer om hvor godt han rimer, og han rimer om å skryte av hvor godt han rimer, for han kan. Det beviser hvor drastisk hans syn har endret seg det siste året, siden Em på Talking 2 Myself nesten innrømmer at han nesten dissed Kanye West og Lil Wayne for helvete av det, rimet, strømmet hat gjennom mine årer / På grensen til å bli gal / jeg laget nesten en sang som disseterte Lil Wayne / Det er som om jeg var misunnelig på ham på grunn av oppmerksomheten han fikk / jeg følte meg forferdelig over meg selv / Han ble spyttet og jeg var ikke / Alle som surret den gangen, kunne ha fått det nesten til å gå på Kanye også / Takk Gud for at jeg ikke gjorde det / jeg hadde fått rumpa til meg ...
topp 20 hiphop -sanger i 2016
På 2009-tallet Tilbakefall , kalte lytterne Eminem ut for sitt trite emne levert i det som hørtes ut som en falsk svensk aksent. Gjenoppretting er et svar uten begge feil. Eminem og hans utgaver tjener som tema for flertallet av albumet, og han er åpenbart ærlig om begge emnene. Dette er ikke den for tiden trendy, halve emoen, jeg er så trist. Em blir introspektiv på nivåer som Scarface og DMX tidligere har nådd på de laveste punktene. I tillegg forteller han om sitt inntog i Rap-spillet (nesten berømt), og skyver seg inn i ukjent territorium med Love The Way You Lie og Won't Back Down.
Det er ikke det å være introspektiv eller snakke om innenlandske problemer eller personlig tap er nytt for Eminem, men heller måten han takler alt det ovennevnte på Gjenoppretting . Dette er den mest eksperimentelle produksjonen han har rimet over siden Uendelig dager. Noen ganger er det stort og anthemisk som Lose Yourself, men mangler fremdeles den slag Dr. Dre og The Bass Brothers har gitt i så mange år. Etter å ha hørt Just Blaze prøve Haddaway’s What Is Love, på Lil Wayne-assistert No Love, et besøk fra begge ville være en velkommen forbedring. Og ærlig talt er den typen produksjon - eller i det minste vant til å konsekvent høre Eminem rim over den - albumets eneste feil.
Det nåværende skiftet i Hip Hop's landskap viser at lyttere belønner artister for eksperimentering, selv når det noen ganger går galt etter Golden Era-standarder. Du trenger ikke se lenger enn Kanye Wests Auto-Tuned 808’s & Heartbreak , B.o.B. ’S Pop / Rock-påvirket Adventures of Bobby Ray eller Jay-Zs hipsterinfusjon Blueprint 3 . Eminems beslutning om å koble seg sammen med slike som P! Nk og Rihanna eller å croon (om enn off-key) om hans falne venn, Proof on You’re Never Over virker representativt for det skiftet. Em tilpasset tiden, og selv under sine musikalske feiltrinn, presser han seg til å eksperimentere. Det er tross alt ikke 2003 lenger.
bone thugs-n-harmony new waves sanger
