2,5 av 5- 3.92 Samfunnsvurdering
- 1. 3 Vurdert albumet
- 7 Ga det 5/5
I påvente av del deux til hans godt mottatt Loso Sin måte, Fabolous har returnert med DJ Drama for en ny oppfølger - Det er ingen konkurranse 2 . Fab har alltid utmerket seg i mixtape-kretsen, så det er lett å se hvorfor dette er en så etterlengtet utgivelse - men lever det opp til Brooklyn-emcees track record?
Etter at DJ Drama lovpriser konkurransen i introen, får Fabo jobbe med The Wake. Selv om han ikke følger begravelseskonserten særlig godt, setter sporet ting pent med sitt varemerke late flyt over flere lag med synth og dunkende trommer. I'm Raw har linjen på albumet, og det er ikke engang i nærheten: Bitch I'm raw, så du hører noen nigga koker meg / Er mistenkt som R. Kelly med jentespeider-cookies. Kast inn referanser til DJ Jazzy Jeff, og det er en påminnelse om at når Fabolous er interessert, kan han virkelig snu en setning.
Den tøffe samtalen fortsetter på Body Ya, til Fabolous vender tilbake halvveis til sitt mest prøvde og sanne tema: kvinner. Rop ut til gruppene, rop ut til eksen / Sannsynligvis sier du 'faen meg, så rop til sex / Ikke bli sint på meg' for jeg er på neste / Alt dette fordi jeg ikke er svare på tekstene dine / Big up to you bum tisper og dine 10 dollar kjoler / Big opp til de store jentene, dere er så dyrebare / Salt tisper prøver å heve et nigga blodtrykk / Grown lil 'jenter, gjør munnen din bli friskere?
Innen tiden Body Count 
ruller rundt, TINC2 'S homogene emne og produksjon begynner å slite sin velkomst. Noe lettelse kommer i form av Body Bag (Remix) , som inneholder Cam’ron og Vado. Selv om det er det samme diskusjonstemaet, gir den frenetiske fiolinløkken og den hardtslående trommelen en lydoppkobling, som til nå stort sett besto av synter, for ikke å snakke om de velbestemte cameoene.
Kanskje tilstedeværelsen av andre emcees får frem det beste - best å være et relativt begrep her - fordi ‘Loso helt sikkert lever opp på Tonight, som har en fin gjesteplass fra Red Cafe og et snev av lav bass. Lights Out greier ikke å gjøre mer enn å fremheve Fabs manglende evne til å skrive en anstendig krok på denne utgivelsen, da den her inkluderer Jeg ser ingen åtte ganger. På dette punktet kommer DJ Drama barmhjertig tilbake for å legge konkurransen til hvile, og prøver å forsikre seg om at i Fabolous ’hender vil fans aldri måtte bekymre seg for wack-produkt igjen, selv om denne anmelderen fortsatt er uoverbevist.
Med sine to siste utgivelser har Fabolous forsøkt å ryste rykte som underprester, men Det er ingen konkurranse 2 gjør lite for å fremme den saken. Rimene er marginale av Brooklyn-rapperens standarder, og produksjonen - et område som Fabolous har hatt stor suksess med tidligere - vil tilfredsstille like mye på tynne bærbare høyttalere som på fullspektrum lydsystemer. Man kan hevde at disse sporene er en oppvarming som forberedelse til Loso’s Way 2 , men jeg sier la væroppvarmingen ligge der de hører hjemme - på studioets kappegulv.
