Publisert: 2. juli 2015, kl. 05:30 av Marcus Dowling 3,5 av 5
  • 1,61 Samfunnsvurdering
  • 64 Vurdert albumet
  • 8 Ga det 5/5
Gi din vurdering 64

Drømmer verdt mer enn penger begynner med Hip Hops årets mest dristige utvalg i Mozarts Requiem i D. Den dukker deretter opp igjen etter Meeks stemme blir inn gjennom stillhet som om den kommer bak et tykt rødt og gyldent gardin. Det er en arroganse her, akseptabel men pretensiøs, som personifiserer Maybach Music Group. De er besatt av antikken, med overdådighet, med kongedømme. Og til tider på dette fjorten spor, er det spennende å glede seg over Meek Mills glede. Imidlertid, for hva dette albumet bringer til bordet når det gjelder bravado og suveren produksjon, faller det kort i sentrum: på Meek Mill selv. Et spennende, men likevel ubalansert tilbud, og gir et glimt av en kunstner som sakte forbedrer håndverket sitt, med muligens det beste som fremdeles kommer.



Dette albumets beste singel er Check, som spennende bare inneholder Meek Mill som skriker over hvor mye han elsker å bruke penger på nattklubber over en Metro Boomin og Southside-produksjon. Ideell for å sprøyte 50 flasker på LIV i Miami på en søndag kveld, det er siste gang vi virkelig får møllen som mange av hans diehard fans har kommet for å glede seg over. I stedet for på sitt andre studioalbum handler Meek om å prøve å vise frem hvor mye han tilsynelatende har utviklet seg som artist de siste tre årene.



Det beste av Meeks forbedringer blir faktisk fremhevet her som en fortelling om kjente troper fra rappens halcyon-tid på 90- og begynnelsen av 2000-tallet. OVO-tilknyttet produsent Boi-1da lager en virvlende banger for Ambitionz, men det hindrer ikke Meek i å bestemme at dette er den beste tiden å unne seg kjærligheten til Tupac mens han skriker Ambitionz az a ridah on the hook. I tillegg graver engangs Timbaland-undersøkelse Danja seg i throwback-maskinen og lager Stand Up, et spor som ligner sterkt på Mobb Deep sampling av Giorgio Moroders tema til filmen Scarface for 1999-duetten deres med Nas It's Mine. Kast i Bangladesh som produserer Classic, som inneholder Swizz Beatz som formaner Meek Mill's flow, og Diddy assisterte Cold Hearted, og du har fått et skritt i en introspektiv retning for Meek.






heteste hiphop -sanger fra 2016

Den moderne tidsalderen er også her og viser en av albumets viktigste feil. Mye av dette albumet blir brukt på gjesteopptredener for å heve Meek Mill til et høyere nivå av anerkjennelse som artist. Dessverre synes kunstnere som Drake, Future, The Weeknd, Nicki Minaj og Rick Ross å drukne Meek aurally, og endre lyden på albumet fra hans åpenbare avhengighet av storhet til hvilken lyd som passer best til funksjonen. Når de plasseres på et spor ved siden av en tøff taler / skriker Mill, blir finessen til deres levering spennende mens Mills tilstedeværelse avtar.



Det beste eksemplet på at Meek Mill kommer til kort, er på R.I.C.O., et spor som har Swizz Beatz og Vinylz bak brettene for en slående og off-kilter fellehymne. Drake er omtalt her og sier mindre enn en stolpe inn i sporet og sier at drømmenes jente sannsynligvis ikke er en utfordring. Det nivået av ostentatiousness er ikke helt domene til Meek Mill, og når det vises på albumet, stikker det ut som en sjokkerende og spennende sår tommel, Mill klarer ikke å matche hans unike bruk av hubris.

Ideen om å blande Meeks salte flyt med de karamell søte stemmene til både The Weeknd og Nicki Minaj er stor i teorien, men kommer bare til kort i utførelse, da Meek ikke nødvendigvis har det utdannede og smarte ordspillet å si, Blåkopi -era Jay Z trengte å møte amigos halvveis. På Bad For You som co-kaptein av Nicki Minaj, treffer Ben Billion $ -produksjonen en høy tone når Nicki coos jeg er en god jente, men jeg vil være dårlig for deg, men det nivået av sensualitet nærmer seg ikke av Meek skrikende Surfbort, surfbort i en klar hyllest til Jay Zs Grammy-prisvinnende duett med kona Beyonce på Drunk in Love.

Meek Mill er 12 år inne i rap-karrieren, har hatt singler med mange av albummedarbeiderne sine og er en artist hvis andreårs innsats faller under å ta ham til neste nivå. På dette albumet klarer han ikke å overgå forventningene. Når DWMTM er flott, det er på grunn av den nydelige produksjonen eller på grunn av en spillekunstners ytelse oftere enn når Meek tar ledelsen. Drømmer verdt mer enn penger er et lite feilbrann for Meek Mill, men nok er det vi tror han til slutt kan oppnå i musikken sin det høyeste han har oppnådd i sitt personlige liv.