3,2 av 5- 3,80 Samfunnsvurdering
- 5 Vurdert albumet
- 3 Ga det 5/5
Når B.o.B. var på toppen av rookie-rapverdenen med sine 2010 smash Airplanes, ingen ville forutsi at han ville avvikle å bli kjent som Hip Hop's resident flat earther. Likevel, etter en unektelig avtagende musikalsk bane siden debuten (for ikke å nevne den virvelvind av gransking i Kansas som fulgte med hans kontroversielle verdenssyn), burde det ikke komme som noen overraskelse at han proklamerte. DRAGE å være hans #Lastalbuman.
georgia eks på stranden
Det er ikke å si at B.o.B ikke er en god rapper eller nøyaktig låtskriver. Men realiteten i situasjonen gjennom hans Christopher Slowumbus-teorier er at de resulterte i hans største overskrift siden han var paranoid i klubben med den snart legendariske Ty Dolla $ ign. Hadde dette albumet blitt gitt ut som et definitivt gardinkall, ville det ha gitt lytterne en viss avslutning på en så flekkete, men fullført karriere. derimot DRAGE er en ganske kjedelig utflukt som ikke gjør noe - positivt eller negativt - for Bobby Rays skuffende arv.
DRAGE starter med den tøffesnakkende Kumbaya som vil indusere hodestikk takket være B.o.Bs slag, men absolutt ikke på grunn av stengene hans. Han prøver å rappe i den nå megapopulære Migos dobbeltsidestrømmen, men savner lommen ved hver sving på begge versene. Etterfølgeren, Matador Bobby, er et mumlet rot som utvilsomt vil bli slått med hoppknappen, men litt lyrisk trøst finner du på Good Nigger Sticker (Freestyle). Over en enkel bass- og hi-hat-beat snakker Bobby om noe av sitt tidligere og nåværende rom i Hip Hop pluss en sunn dose av nåværende rap-kritikk. Dette er krønikene til en svart tryllekunstner, forlot rapbransjen / Laget noen plaketter med et utrangende, et svart bilde er forfriskende selvbevisst mens du ikke må si La oss få det, tispe jeg har det / Jeg er ikke må dum når det er nede, må de bare innhente fortolkes som en ganske bitter bar mot den nye generasjonen.
Albumet treffer deretter et steg med sanger med energiske beats - som alle er produsert helt eller delvis av B.o.B selv. Dette stiller spørsmålet: er / var B.o.B en bedre produsent enn rapper? Visst, han går av noen intrikate personlige barer på Dontbenobodysbitch (Ditt liv er i knop, livet mitt kan virke mer justert et hakk, men jeg er på selvmordsur / Vel, begynn akkordene, BoB du høres rik og lei ut / jeg sier vi Det er bare en haug med hauger med porer), men den uhyggelige 90-talls skrekkfilmens grunnlinje og sære perkusjonsstykker som innleder de introspektive linjene er absolutt mer fristende.
se på meg xxxtentacion albumcover
T.M.I. med Big Havi er kanskje et bedre eksempel på beats> barer med uhørlige vers og refrenger som blir svelget av et snevrende felleslag fra verdensrommet. Han pakker inn DRAGE med den godt våkne Bad Computer der han reflekterer over den sosioøkonomiske uroen som dagens lamme samfunn står overfor. Følelsen føles ekte nok, men vil gi lyttere flere spørsmål enn svar. Han erklærer ikke eksplisitt sin pensjon, men drar med linjer som: Jeg har hatt min andel av tap / Jeg har hatt min andel av leksjonene / Og jeg vet sikkert hva i helvete er hvilket, er en pessimistisk måte å lukke åtte- års karriere. (For ordens skyld, vi tror ikke på ham.)
Påståtte pensjonister og flatjordsteorier til side, DRAGE savner mer enn det treffer - spesielt når det gjelder låtskriving. Det er ikke gal nok til hvor folk vil rose hans fravær, men det er heller ikke bra nok for folk å gjøre kampanjer for at han skal holde seg.
nye hip hop & r & b -sanger
