3,4 av 5- 3,75 Samfunnsvurdering
- 4 Vurdert albumet
- to Ga det 5/5
Det har vært en relativt stille karriere i Detroits rap-sangerinne DeJ Loaf helt siden hennes tidligere forhold til Lil Durk. Sist gang mangeårige fans mottok et DeJ-prosjekt, var tilbake i 2017 da hun gikk sammen med Jacquees for deres samarbeid Fuck a Friend Zone LP, og det er over to år siden hennes siste soloutgivelse Alle vitser bortsett fra treffer gatene.
Kanskje satte tonen for en mer aktiv kampanje i 2019, avsluttet DeJ Loaf i fjor ved stille å slippe av en ny seks-spor EP med tittelen Go DeJ Go Vol. 1 .
Go DeJ Go Vol. 1 er en kort lytting med en kjøretid som faller i underkant av 20 minutter. Denne er fylt med skrytefulle, melodiske gateplater som minner om stilen som hun kom inn i spillet med tilbake i 2014. EPs åpner Big Shit Talker setter prosjektets aggressive tone, mens over en pianodrevet felle instrumental DeJ bøyer seg med en strøm av braggadocious rim. En plate som denne og tittelsporet Go DeJ Go der innholdet henvender seg mer mot gatene og beats er markant mer hardtslående, plasserer Dej Loaf i en lomme der hun er tydelig på sitt mest komfortable. Vi har sett henne gjøre noen eksperimenter med forskjellige sjangre og stiler de siste par årene, med noen som faktisk har jobbet, men denne typen sanger er der hun trives mest.
Gjennom hele EP-en er det strekninger der enkelheten i rappen og repetisiviteten til visse temaer begynner å få musikken til å høres mye mindre overbevisende ut enn den burde. Du hører det på en sang som Big Keys som er mye mindre melodidrevet enn det vi vanligvis hører fra DeJ, og versene kommer av som litt grunnleggende. DeJs ferdighetssett ligger sterkt i hennes evne til å levere relatert innhold og være fengende, og når dette ikke finner sted blir det lett å sjekke ut.
Det er øyeblikk av introspeksjon spredt i disse seks platene, som på Bullshit hvor hun kort tar for seg mulige årsaker til hennes pause. Hun rappet at jeg ikke kan være i tisper, jeg kan ikke fakin 'ingen smil, jeg kan ikke bli pakket inn i ingen etikett, jeg har funnet ut av det, fordi de ikke ville faen om jeg døde i morgen, la jeg musikken min på ryggen og på det ufødte barnet mitt. Det ville være hyggelig å høre mer av hennes personlige historie blir implementert i musikken hennes, da det vil gi mer substans fremover. De korte strekningene der DeJ anstrenger seg for å detaljere sin egen historie på EP-en, er hvor du føler deg mest tilkoblet som lytter.
Go DeJ Go Vol. 1 er en solid innsats, men er ikke tilfredsstillende nok som lytter, spesielt for alle som har forventet en stor retur til musikk fra DeJ Loaf.
Til tross for dette er det noen klare forbedringer fra hennes forrige prosjekt, sammen med noen virkelig gode sanger som burde holde fansen over til hennes neste fullstendige utgivelse er planlagt til senere i år.
