3,6 av 5- 4.25 Samfunnsvurdering
- 8 Vurdert albumet
- 4 Ga det 5/5
Chicagos drillrappere har ikke hatt mye i veien for en musikalsk holdbarhet de siste årene. Det som en gang var den heteste undergenren, høres nå ut som en utdatert mani, og det er kanskje derfor Lil Herb gikk for en strategisk rebranding for et drøyt år siden. Men det var ikke bare navnet hans som modnet, hans håndverk og lyriske mangfold ble også uteksaminert fra Lil-ligaen.
Humble Beast er teknisk sett G Herbos debutalbum, men siden han allerede har droppet fire miksbånd og to EP-er siden 2013, føles dette prosjektet mer som en musikalsk pivot i stedet for en fullverdig debut. Lyttere har blitt kjent med ham som den voldsomme drillrapperen som spytter bar etter bar om Windy Citys skremmende underverden. Den siden av ham forblir fortsatt på dette albumet, men i mer situasjonell kapasitet. Humble Beast får frem litt mer fra Herbo i leveringsavdelingen og trekker frem nye låtskriverstyrker som var helt fraværende på hans tidligere tilbud.
Herbo rapper fra perspektivet til en gatesoldat som gjorde skitt og lærte av de uunngåelige konsekvensene. På gaten innrømmer han trygt sin svake oppførselsskifte: En gategigga som meg i det minste, må holde den i det minste / Hvis jeg ikke står på mine egne to, må jeg være død / En gategigga som meg Jeg er for det meste død eller borte / Men jeg er på stu, og når jeg legger dette sporet, er jeg på vei hjem. For to eller tre år siden ville han løpe på fiender med lamaene som fløy i stedet for å legge spor og reise hjem.
Denne dualiteten dukker eksplisitt opp på Bi Polar, hvor Herbo navigerer i en interessant Dr. Jekyll / Mr. Hyde-kompleks gjennom en lang 80-bar strøm av bevissthet. I ett tilfelle rapper han som om han skal rive noen hodet av Don Cannon og D. Watsons berg-og-dal-bane. Men så vil han sårbart rappe linjer som Tryna miste kontrollen, nei jeg er ikke rotete / jeg slutter å drikke, og jeg savner det ikke / vil ikke engang tømme det når jeg ikke er opptatt / jeg er på et oppdrag.
Crown er et annet eksempel på en mer kreativ Herbo som viser allsidighet. Utstyrt med et gjestevers fra semi-mytisk Chicago-rapper Bump J og et brølende gospelprøve fra DJ L, den 21 år gamle tekstforfatteren lar rytmen puste og snakker noen skikkelige prøver på skolen, den første dagen i uken.
Humble Beast er ikke fri for glipp skjønt. Sanger som I Like og Lil Gangbangin Ass er rotete, klønete og knapt hørbare på punkter - og ikke på en silkemyk, automatisk innstilt måte. Sistnevnte høres ikke en gang ordentlig blandet og mestret ut, noe som ikke er en direkte banke på Herbo, men som likevel sverter på prosjektet. Å la noen av disse fyllesangene være på kappegulvet, kan ha vært det bedre grepet for et album som støter fra start til slutt, og vil ha gitt standouts som Lil Bibby med Mirrors og Red Snow mer rom til å skinne.
hva står jid for rapper
Etter å ha spilt Humble Beast hele veien gjennom, kan lyttere til slutt bli mer begeistret for Herbos fornuftige livsvalg i stedet for selve musikken. Våpenprat er fremdeles utbredt. Gangbanging er fortsatt veldig sentralt. Det er tydelig at Herbo fortsatt bruker gatesoldatrustningen. Men mer enn noen gang før, la han vakt ned og viser et nytt nivå av selvbevissthet.
