4,3 av 5- 2.83 Samfunnsvurdering
- 24 Vurdert albumet
- 9 Ga det 5/5
T.I.s politisk ladede Vi eller andre ble utgitt i september, og den seks-spors EP-en fremstår som en av de mest potente utgivelsene i 2016. Grand Hustle-sjefen overrasket fansen ved å forsterke den til et 15-spor album med tittelen. Us or Else: Letter to the System . Tip legger til et personlig preg på den militante haster som tilføres hele tiden, og sørger for at dette albumet er hans mest avrundede på flere år.
EPs anti-etableringsånd er lagdelt av T.I.s syn på religion. Politiets brutalitet, systematisk rasisme og sosialt ansvar er igjen i tankene på Tip, men det er også hans skepsis til organisert religion mens han holder fast tro på Jesus Kristus. Som på EP-en driver hans overbevisning albumets ånd, noe som gjør dette albumets politiske kutt mer enn bare obligatoriske innvendinger mot rasisme og urettferdighet. Jeg slipper en linje rett her / Enten er jeg en drøm som Martin Luther King hadde eller et mareritt, han rimer minneverdig på landet og hopper nei nei. Selv når han rapper om et spørsmål som har blitt godt trampet, slik som absurditeten ved Columbus Day on I Believe, finner Tip en spennende måte å få poenget sitt på: Hva med Capone og Doc Holliday / Lucky Luciano John Gotti day / Bumpy Johnson and a Larry Hoover day / Happy Meech day, Happy Tookie day , God Hitler-dag, høres dum ut, ikke sant? Slike kvits gjør mannens to øre verdt å høre.
Det handler ikke bare om kampen. Noen av albumets beste øyeblikk er når Rubber Band Man dukker opp som en hetteoverlevende. Han går tilbake til sine dopehandlingsdager på Writer, som har et fantastisk vers fra B.o.B, og tegner et bilde av Magic City-netter på Picture Me Mobbin. Disse leddene tilfører albumet som EPen manglet dybde og personlighet.
T.I.s siste album har vært plaget av mangel på musikalsk sammenheng, men Brev til systemet klarer å holde en kongruent lyd gjennom hele takket være et tematisk fokus og klokt utvalgte samarbeidspartnere. Den bass-tunge Ah No No viser T.I.s evne til å sparke den over et moderne felleslag. De ståltåede trommene og pianotastene sørger for at War Zone forblir en lydmessig standout. Og Pain er en nådeløs tommelfinger som klarer å forbli glatt takket være London Jaes vokal. Han er på samme måte silkeaktig på Letter to the System, som har en sterk 16 fra Translee. Killer Mike's onde tur på 40 Acres forblir intakt, og det er fortsatt blærende.
At de seks sangene fra EP-en er i miksen her, ødelegger ikke deres fortreffelighet eller bidrag til helhetsalbumet. Imidlertid hadde de hatt mer innledende innvirkning hadde de blitt rullet ut på en gang med albumet. Med tiden vil dette sannsynligvis ikke ha noe å si. T.I. er ikke den første rapperen som bygger opp tidligere utgitt materiale. Det hjelper at resten av albumet, bortsett fra for den forkynnende Lazy, er så sterk. Og mens EPs Black Man, and War Zone, fortsatt er to av albumets beste kutt, blir de matchet av Letter to the System and Pain. I alle fall ville det ha vært mer punktlig å bytte sekvensering og avslutte med I Swear for et så kraftig album.
Uansett, Us or Else: Letter to the System tilsvarer ikke bare et av årets sterkeste prosjekter i full lengde, men også i Tips diskografi. Det er en passende blanding av hans personlige synspunkter for å gi en bevisst kommentar om vår turbulente tid i USA i 2016.
