Publisert den: 21. mai 2016, 11:17 av Homer Johnsen 3,6 av 5
  • 3.00 Samfunnsvurdering
  • to Vurdert albumet
  • 1 Ga det 5/5
Gi din vurdering 3

Introsporet til RJ’s O.M.M.I.O. 3 viser at moren hans tilbyr en velsignelse: Vi er ikke der vi vil være, men vi er ikke der vi en gang var. På en subtil måte å lese mellom linjene gjenspeiler hennes følelser den nåværende tilstanden til sønnens karriere. For ikke så lenge siden var Get Rich en radiostøtte som skjøt ham ut av en kanon på Los Angeles Hip Hop-scenen. Nå nekter han å sikte noe annet enn høyere.



RJ har kommet langt siden startet som en DJ Mustard underling. Han kuttet tennene og deretter noen på mikstape-kretsen, finpusset talentet sitt og bygde sammen med andre fra Nipsey Hussle til Jeezy. Han velger ingen gjesteopptredener denne gangen, noe som lyrisk sett setter ham litt under mikroskopet. Hans fryktløshet er tydelig, men det er også hans manglende oppmerksomhet på detaljer.



Umiddelbart er RJs kommando over musikalsk tid tydelig; han kan strømme over hva som helst. Stoffet er imidlertid ikke like allestedsnærværende. Flash er avhengig av produksjonen for å løfte tungt på grunn av versene som ender med høystemte skrik, en teknikk som raskt sliter velkommen. På noen andre sanger (Double Standards; Have You Ever), skiller krokene seg av alle gale grunner. Enkelhet er greit, bortsett fra når det blir forvirret med latskap.






Heldigvis er RJs pose med triks dyp nok til å lindre andre mangler andre steder. Of My Life and From Nothing er demonstrasjoner i flytekunsten, fra rask til langsom og omvendt. Avhengig av stemning kan han nesten alltid tilpasse seg musikken, selv om sluttproduktet ikke er det mest bemerkelsesverdige. Bare å fange stemningen er tilstrekkelig.

Som forventet dominerer produksjonsmetodene på vestkysten, selv om RJ også dabber i fellen. Hovedsingelen OMG smelter begge sjangrene sammen, med nye skole vestkysten synter på toppen av hi-hat trommer. Han kan ha en forkjærlighet for visse stiler fremfor andre, men RJ er på ingen måte gift med noen av dem. Kill Shot våger seg unna forutsigbarhet, og bremser ting ned med omgivende Trip Hop-vibber og blomstrende undergrunnslinjer. Stemningen tar seg opp på From Nothing, med uptempo perkusjon med aktuelle keyboardhits. Når lyrikken blekner, er beats ofte en frelsende nåde.



Atten spor gir nok variasjon til å unngå generell kjedsomhet. Og gjør ingen feil; RJ er moden med rå talent. O.M.M.I.O. 3 er en tilstrekkelig springbrett for hva som måtte følge, ettersom RJ fortsetter å modnes som en ung MC. Neste gang vil nøkkelen være å tømme fokuset litt. Han har alle immaterielle ting for å lykkes, de har bare ikke blitt fullstendig realisert ennå.