3.0 av 5- 4,75 Samfunnsvurdering
- 4 Vurdert albumet
- 3 Ga det 5/5
femti blir rikere med det andre det ser ut til. Hans siste innsats er passende Bli Rich or Die Tryin ’. Det er en film og lydspor basert på livet hans. Fra kjærlighetssanger til festspor helt ned til grusete gateplater, femti viser oss alt her, og han tar med litt sikkerhetskopi.
Langtids kamerater Lloyd Banks , Tony yayo og Young Buck er åpenbare partnere i rim. De slipper hver sin solo-kutt og hjelper andre med posse-samarbeid. Buck og Yayo fortsett med sine kornede rim over kornede rytmer. Bankenes versene er fylt med de vittige slaglinjene og smarte similene han er kjent for og klarer å stjele showet ved forskjellige anledninger. Hans smittsomme refreng på Du vet det allerede og hans levering på forskjellige spor tilfører karisma og dyktighet der det trengs. De gamle medlemmene av mannskapet beviser at de fremdeles er dødelige ingredienser for G enhet trylledrikk.
Nykommer Edderkopp Loc får sjansen til å skinne også her. Hans ordspill er skarpt, og hans persona er spennende som en gangster med dybde og dyktighet. Denne vestkysten emcee viser G enhet er fortsatt på nytt for Vest uten Spill. For mange er dette første sjanse til å høre Edderkopp , og han sørger for at det er et godt førsteinntrykk.
Bortsett fra nye nye emser, er det også nye ansikter til G enhet leir. Selv om de er etablert, viser noen nye sider. For nybegynnere Mase viser oss Gå i stykker er tilbake, MOPP forblir like grusom som alltid og den beryktede Mobb Deep gi oss den stilen vi har blitt vant til fra dem. Støttet av en ny etikett og lyd, klarer de å smelte inn gammelt med det nye kreativt. De tilfører alle unike smaker til G enhet concoction her, spesielt på Jeg vet ikke offiser. Denne sangen fungerer som en refleksjon av G-Unit’s ny liste og er et vitnesbyrd om de forskjellige stilene som blander seg for å gjøre klikket sterkt.
Bortsett fra gjesteopptredener, femti holder sin egen vekt. Tilbyr sine vanlige melodiske og fengende kroker og styrkende spor med versene sine mens han gjør sitt nærvær kjent. Når han er solo, gjør han sporet kraftig, og selv om han mangler dyktighet i noen rim ( Vi begge tenker likt for eksempel) han gjør opp for det i flyt. Er det en god ting? Det kan være, men noen ganger Fif stoler for mye på sangkroker, som var Og Rule’s fall. Han høres mer ut som R & B-sanger Mario enn The Biz (som han synger ... og du sier at han bare er en venn.) men den tunge krokingen hjelper ikke albumet hans. Likevel skinner han videre Hustlers ambisjon og det intelligent introspektive Snakk om meg.
femti kunne ha laget et episk album basert på livet hans. Med merkekameratene hans kunne det også vært sterkere med mer dybde. Likevel, hvordan kan vi argumentere mot 50-tallet formel? Det fungerer, og han blir rikere. Imidlertid virker dette albumet mer som et miksebånd enn en offisiell utgivelse. G enhet fans burde ha glede av dette og ta det som en smakebit på det som kommer, men det klarer ikke å være så eksepsjonelt som det kunne ha vært med en så all-star rollebesetning.
