3,5 av 5- 4.39 Samfunnsvurdering
- 18 Vurdert albumet
- 12 Ga det 5/5
Det er et øyeblikk på SZA MED — Skjuler seg i gossamer-synth og Electro-pop crossover — der drømmen tar en voldsom sving. Våpenkamp, dødsfall, gutt / helvete, gutt, jeg blir i evigheten, den øverste Dawg-rookien klager på broen til HiiiJack. Hennes 10-låts EP spiller ut som en disig, kjønnsdrevet historie om ubesvart kjærlighet, en med stadige skift i vignetter og utsiktspunkter. Men på et toneaktig optimistisk HiiiJack blir ting dystre sykliske, og SZAs posisjon som et offer fanget i en sekvens av syrlige forhold og uoppfylte forventninger er plutselig mye mer forsvarsløs. Den neste sangen, Green Mile, får henne til massakren, og starter den mørkere halvdelen av båndet med overveldende nytteløshet.
har Gary forlatt Geordie Shore
Det er ikke å si MED er en utfordrende lytting. Nostalgi og erindring er sentrale temaer, og krusende tangenter, kriblende gitar og krasjende slagverk gir et sirupaktig, surrealistisk bakgrunn perfekt for de som bare prøver å stemme ut. SZAs tredje EP på så mange år er den klart mest lydlydige, og den er først etter MED går sin drømmeaktige kurs at du våkner og innser at det var mer et mareritt enn du trodde. Det er en subtil vri fra en kunstner som tidligere ble brukt som en mer direkte følelsesladet medbringer på kroker for merkekameratene Isaiah Rashad og ScHoolboy Q.
Det er den åpenbare innsatsen å gjøre MED illusorisk, fra lukeproduksjonen til Mac Miller, Toro y Moi og Emile Haynie til stumheten til linjer som, Her i hagen din, og bygger en fantasi / faen virkelighet på Childs Play. Men det som virkelig får det til å virke som en drøm, er dens åpenbare ignorering av tiden. Stilistisk, MED beveger seg fremover: Julia er en tre-tiårs oppdatering av Fleetwood Mac, mens Kendrick Lamar-assistert Babylon er fire minutter med futuristisk R&B. Men tematisk, MED ser alltid tilbake, og hvilke resultater blir hvert spor suspensjon av ikke-lineær fortelling. Warm Winds tar en romtur med Rashad, men bakspeilene vender seg mot en duett som husker en gammel flamme; Sweet November blar Marvin Gayes Mandota og beskriver et forhold til en mann ved navn Tommy som verken er helt over eller fornyet.
MED er sterkest når SZA unngår vanlige poptroper. For mange sanger handler om å bli igjen sønderknust, og ikke legge mye til det som allerede er gjort - Å elske alene er det du lager det / Bli for stormen hvis du kan ta det / Men be om en regnfrakk, synger hun på Julia. Det er ikke helt originalt nok for en etikett som har gitt ut noe av sjangrens dristigste musikk de siste årene. Childs Play, derimot, er lastet med relatable quirks og tongue-in-cheek barndomsreferanser som makulerer enhver forutsigbarhet, og en av Chance The Rappers nyeste non-sequitur-vers til dags dato gjør singelen MED Mest minneverdige øyeblikk. Søte november handler om å bli knullet, men denne gangen skjører SZA selvmedlidenhet for en toversvers samtale mellom henne og hennes samvittighet om å fly høyt og uredd. Ting med Tommy høres dystre ut, men SZAs glatte vokal kjører Gayes gitar til en merkelig røkt ut empowerment.
Disse vokalene, imponerende varierte gjennom hele prosjektet, peker på SZAs løfte uavhengig av låtskrivinggruver. SZA forblir luftig og svingete på alle de 10 kuttene, kvaliteter som er like kjærlige MED ’S Electronic og Pop-beats som de er på de mer myke sporene. Hennes Type-B-tonalitet er en ideell kamp for Kendrick, Chance og Rashad, men det ekte beste samarbeidet er hennes arbeid med MixedByAli, TDEs egen ingeniør som maksimerer SZAs glatthet.
MED klarer ikke å utvide emnet, men noen drømmer er minneverdige bare for å være estetisk levende, snarere enn å ha en involvert plot. Mens det er god plass for SZA å modnes som forfatter og historieforteller, er hun tydeligvis en sterk musiker som kan holde seg selv utenfor TDE-gjesteplasser. Det er nok til å holde oss drømmer en stund.
