Publisert: 23. mai 2015, 10.30 av Ural Garrett 3.0 av 5
  • 2,80 Samfunnsvurdering
  • 5 Vurdert albumet
  • 1 Ga det 5/5
Gi din vurdering 9

Chicago Hip Hop var på et interessant sted mellom midten og slutten av 90-tallet. Common representerte tekster fra høyere nivåer med hovedvekt på sosial kommentar. Lonnie Lynn banet i hovedsak en bane for seg selv som ville tjene ham langt utover tiden. I mellomtiden brygget en krig om den stilistiske dobbelttidsleveransen av opprinnelse mellom Windy City og Cleveland-representanter Bone Thugs N ’Harmony. Bemanningen av frontlinjene for Chicago var Twista og rap-trioen Do or Die. De to ville samarbeide for hiphop-klassikeren Po Pimp i midtvest, og i hovedsak katapultere begge deler inn i limelitten. Twista simret i årevis til hans breakout Kamikaze album. Det samme kunne ikke sies for Belo, N.A.R.D. og AK. Do or Die kom seg aldri forbi Rap-A-Lot-singelen til tross for at de hadde 2005 D.O.D. støttet produksjon kloke fra slike som Kanye West og DJ Quik. Hjelper ikke at Belo tilbrakte et halvt tiår i fengsel for en påstått drapssak. Som veteraner nesten tjue år inne, hadde DOD og Twista sammen for samarbeidende EP Uttak føles som noe som burde vært gjort for lenge siden. Når prosjektet på 25 minutter stenger, er det tydelig at tiden dessverre har gått.



Heldigvis bidro den hurtige lyriske leveringen Twista til å gjøre en standardlevering i Hip Hop like skarp som noen gang. Uttak er titular track er ytterligere et bevis på hvor rolig han har blitt med sine spesielle rimeferdigheter. Som en vintage Ferrari kan Twista fortsatt slå på alle sylindere og stoppe med nøyaktighet. Dessverre høres Do or Die ut som om de ikke har det nivået av kondisjonering, noe som fører til noen kritiske øyeblikk. Øyeblikk kommer til og med opp på Tilbaketrekking og avslutning av M.I.A. hvor A.K. og Belo kjemper bokstavelig talt mot produksjonen. Det er øyeblikk hvor begge enhetene lykkes sammen. Alle inkludert utvalgt gjest P.Flaz rimer hardest på Run Dat. Alle kjører takten uanstrengt uten å svette. Synd at nivået av konsistens ikke finnes i de mer aggressive sporene.








Uttak har to funksjoner fra nye R & B-crooner Scotty som kanskje (eller ikke) kan fungere som erstatning for Johnny P, mannen som sørget for kroken til Po Pimp sammen med en rekke andre spor for Do Or Die og Twista. Sluttresultatet er noe som bare legger til prosjektets nivå av inkonsekvens. Aquafina burde minne mange om Twistas klassiker Get It Wet og oppfølgeren Wetter. Long Way er imidlertid en katastrofe. Foruten Belos latterlige bruk av auto-tune, stinker kroken av corniness.

diggy simmons gjør det som du laster ned

Å ha Twista og Do or Die sammen for et album, på papir, var noe som burde ha vist den nye emneskolen ved å bruke deres signaturleveranse en leksjon eller to. Problemene med Uttak er for det meste spørsmål om å behage langsiktige fans og tiltrekke seg de som er låst av dagens radiotrender. Synd det er en sjanse for at begge sider av mynten ikke blir fornøyd.