3,9 av 5- 0 Samfunnsvurdering
- 0 Vurdert albumet
- 0 Ga det 5/5
2020 har vært året med uvelkomne overraskelser. Mens en plutselig løslatelse fra en voksende kunstner ikke er nok til å kurere pandemien, gjør Smino sitt beste for å hjelpe. St. Louis rapperen og sangeren droppet sin nye mixtape, Hun bestemte seg allerede , med notatet Sumn for da de som har holdt seg dritt ned fra hopp.
Å gi dette gratis og så nonchalant kan antyde at det ikke er noe annet enn en godbit for diehards, men alle som er nye for Smino, bør prøve det. Det er et fantastisk utstillingsvindu for ham som rapper, sanger, tekstforfatter og karismatisk tilstedeværelse.
Smino bruker potensielt avskyelige egenskaper som å være nese og mumly for å skape en fengende tilstedeværelse. Han blir assistert av kvalitetsslag fra produsenter som Groove og Kal Banx, men stjernen er alltid Smino. Han kan interpolere kjente spor av Roddy Ricch, Megan Thee Stallion og Baby Keem og fremdeles dukke opp med rampelyset på ham.
Hans innsikt hjelper definitivt. På sin Jamie Boxx (Freestyle) bruker han Roddys uforglemmelige Ee-er adlib for å kommentere usikkerhet om hvite fans på showene hans. På slutten av allerede forklarer han mixtapenes tittel. Det handler ikke om noen menneskelig kvinne, men Mother Nature. Han understreker viktigheten av å ikke bli stresset over ting utenfor ens kontroll.
Noe Smino vet at han kan kontrollere, er kvaliteten på musikken hans. På Hun bestemte seg allerede, han skifter regelmessig strømmen og til og med øker stemmen til stemmen til tider, som på Mike Jones. Det er flere spor som går kortere enn to minutter, men de kommer ikke som kaste bort. Måten han jobber med de forskjellige lydene på Popeyes viser hvor mye han elsker å rappe.
Hans sangkoteletter er også ganske solide. Kotton Kandy er veldig leken, spesielt med linjer som Hvis det noen gang lekker, kjenner de deg en freak-lekkasje, Smi-tey Pablo Escobar og et forførende vers fra Sevyn Streeter. Han gir Anderson .Paak et løp for pengene sine på Good Ol Julio, med sin live bass og trommer.
Det eneste sporet her som ikke rettferdiggjør sin tilstedeværelse er 2MuchFronto. Det er et morsomt spor med teknisk kvalitet fra Smino. Problemet er at det bare er en reprise av andre halvdel av Black Soda (Freestyle), som kommer rett før. Også remixen av hans eget spor, KLINK, er et godt valg for en nærmere, men den nye rytmen og så som så-funksjonen fra T-smerte gjør den blek i forhold til originalen.
Når Smino blir eksperimentell, er han like engasjerende. Den flytende O'HighO er en ode til ugress og egenomsorg som kan gjøre det mulig å slappe av. Han er ikke fjernet fra her og nå heller. Year of The Goat resonerer med sine referanser til Kobe Bryant’s utidig passering og den nåværende pandemien.
På det sporet sier han at lyden min for mange år siden var år fremover. Kall det skrytende, men Smino fortjener rekvisitter for ikke bare å holde tritt med sine jevnaldrende. I stedet viser han hvor mye kreativitet og lidenskap som betyr noe.
