3,5 av 5- 4.00 Samfunnsvurdering
- 1 Vurdert albumet
- 0 Ga det 5/5
Det er et afrikansk ordtak som erklærer glatt hav gjør ikke dyktige sjømenn . For selvutnevnt Sydens konge , at ordtaket stemmer i hele hans siste tilbud, Papirspor . Etter å ha lidd gjennom prøvelser og trengsler, vært fengslet og mistet venner og en datter i dødens mørke, er det klart at havene har vært langt fra glatt for emcee. Men etter å ha overlevd uroen og laget et nytt album, T.I. [klikk for å lese] satte seg for å kreve anerkjennelse gjennom frigjøring av følelsesmessig spenning og selvfølgelig å fortsette å bygge videre på samlingen av strikker.
Kaster bare en trapper-etikett, T.I. nok en gang viser at tvilere er feil da han raps ut for å starte albumet med de glupske sporene 56 Barz, og jeg er Illy. Legge til selvbiografisk materiale, Tips riper gjennom en rekke spor med et raseri. Fordypet seg i sine personlige kamper, forklarer han arrestasjonen (Ready for Whatever), diskuterer veksten hans (Live Your Life), etablerer motstandsdyktighet (No Matter What [klikk for å lytte), og beskriver berømmelseskostnadene (My Life Your Entertainment). Han går enda lenger når han reiser nedover minnefeltet (Slide Show), og fortsetter med å peke et One Love-brev til en fengslet kamerat (You Ain't Missin 'Nothin'). Ved å bruke en rask flyt, lar han pennen treff papiret med ekte introspeksjon over ubemerket perkusjon på Dead & Gone, hvor han uanstrengt fletter gjennom historier for å avdekke en ny mann og en ny sinnstilstand.
For all den lyriske fingerferdigheten som vises behendig gjennom hele albumet, T.I. har instrumentet lagt ned for å matche. Gjennom bidragene til DJ Toomp [klikk for å lese], Bare Blaze, Kanye West, Drumma Boy og andre, T.I. får rikelig anledning til å slippe løs på voks. Albumet utmerker seg med produksjon som er mer bangin ’enn dyster, men balansert nok til å tillate den lyriske regnskyllet. For eksempel No Matter What kan ha teksten å inspirere, men produksjonen løfter den til å bli en kraftig hymne for styrke gjennom motgang. Produksjonen hjelper ham ved mer enn en anledning og forstørrer bare det lyriske innholdet, noe som hjelper budskapet til albumet.
Han har også en rekke gjester for å hjelpe innsatsen. Hans rollebesetning inkluderer Kanye West, Lil Wayne [klikk for å lese], Jay Z [klikk for å lese], Rhianna, Usher [klikk for å lese], John Legend og B.o.B. [klikk for å lese] i tillegg til flotte, men likevel overraskende inkluderinger fra Justin Timberlake og tidligere fiende Ludacris [klikk for å lese]. Med gode handlinger for å støtte ham, Tips er aldri tapt og forblir den fremtredende stjernen i showet.
Når Tips blir en sukkerfar på Whatever You Like [klikk for å lytte] eller spytter spill på Porn Star, meldingen er tapt, men noen fans (hovedsakelig damene) kan være fornøyd. Tross alt må han holde registrene ringende. Når det er forstått, går noe av omspillingsverdien tapt der, og den berømte kunstneriske dyktigheten blir også redusert. Noen skipverdige spor faller nær tredje kvartal av albumet, men han kompenserer for det med det fjerde ved å fortsette å gi mer av seg selv til musikken. Likevel virker sanger som Swing Ya Rag, Porn Star og Every Chance I Get malplassert her. Fyllingssporene støtter ikke kunngjøringer om rikeierskap.
Likevel, etter kaos og motgang, Papirspor viser at T.I. steg til penn noen av hans ærligste sanger noensinne, malte bedre bilder over slag og skapte hits uten alltid å måtte bøye seg. I samsvar med hans CV, Papirspor er en førsteklasses innsats med bare noen få feiltrinn, men mange lyspunkter. Selv om det kan ha vært et tøft år, et som så ham møte livets ubehagelige, usympatiske bølger, kan man ikke ignorere utfallet. Dyktig, faktisk.
