Publisert: 23. april 2014, 09:04 av Jay Balfour 0.0 av 5
  • 4.30 Samfunnsvurdering
  • 10 Vurdert albumet
  • 6 Ga det 5/5
Gi din vurdering femten

*** UN Or U Out er en nyutgave av FNs 2004-prosjekt med samme navn oppdatert med to tidligere ikke-utgitte spor. Som sådan valgte HipHopDX å gjennomgå prosjektet uten vurdering. ***



De siste årene har vært enten en anstrengende eller spennende tid for nyutgivelser, avhengig av hvor du står. Enten en etikett viser uutgitte sanger eller nostalgisk emballasje, har det åpenbart ikke manglet motivasjon for å selge eller kjøpe opp en ekstra kopi av noen stifter og klassiske album. FNs debut fra 2004 er av en litt annen kategori; det er en utstedt-fordi-det er ukjent i stedet for en fordi-alle-elsker-det-type utgivelse. Selv om det er lett nok å selge prosjektet som et glimt av Roc Marciano videre Pete Rock og Stor professor produksjon, Soul Brother # 1 har bare tre spor på albumet og Large Pro bare ett. Fortsatt er liner notatene et bevis på hvor godt utgivelsen ble unnfanget og utført, og hvorfor den nå fortjener en ny sjanse. Marciano hjalp A&R prosjektet selv, og Alchemist, Kamaal The Abstract (aka Q-Tip), og Large Professor fikk konsulentkreditt. Merkelappen albumet ble gitt ut på, 456 Entertainment, var en oppstart bygd av Carson Daly (han er også oppført som en produsent her) sammen med merkbar hjelp fra Loud Records VP Jon Rifkind.



For all sin råhet, FN eller U ute bærer en gjennomtenkt gateappell. Det er bevisst over hele linja og høres ned og perfeksjonert. Gruppen dukket først opp offentlig på en Pete Rock-soloutgivelse for de eneste to sporene på hans PeteStrumental utgivelse til rapping. Gruppens eneste album begynner med en kort studioskitse som fører godt nok inn i den første sangen til ikke å føle seg verdig. Roc Marci, den åpenbare tiltrekningen av nye fans her, er mer forsterket steder enn mange vil kjenne ham for gitt den avslappede gangsterprototypen på hans nylige soloinnsats. Spesielt på D.O.A. (ikke en Auto-tune diss) Marciano opprettholder sin glatthet mens han høres rett ut sulten. Han hvisker eller snakker ikke ut av munnen. Håndflaten min holder armen som vender din Hummer / Niggas skal føle sulten min / Min appetitt er som en afrikansk jeger / Drep, myr hva som helst, rapper han, og legger til en av LPens beste øyeblikk. Gruppens tre andre selskaper er ikke mindre dyktige, selv om det er klart hvorfor han har holdt ut. Takket være en blanding av distinkte stemmer er det ingen leder eller de facto frontmann, da Laku, Dino Brave og Mic Raw hjelper deg med å håndtere en forsiktig og organisk kjemi.








Gjennom den nesten times lange debuten er produksjonen den logiske lokken og rappingen en overraskende perle, spesielt ettersom de fleste av gruppen ellers ikke har laget mye bråk. Pete Rocks andre spor, Ain’t No Thang, kan være et lavere punkt på albumet som helhet, men selve rytmen leser som en lærebok og velkommen DJ Premier-hyllest med sine strenger, tette trommer og clanking sample stab. Golden Grail skiller seg ut som en av Roc Marcianos beste takter på albumet eller på annen måte; en hard pause ender med et cymbal-krasj og holder en glitrende, italiensk gangster-klingende prøve på plass.

Selv med fem produsenter høres prosjektet konsekvent ut, det er skreddersydd og uhyggelig overalt. Gjenutgivelsen slår også to uutgitte sanger på slutten av sporlisten. En av dem, kalt UN Da House, ble først omtalt med et annet navn på en Rock Marciano (som navnet hans ble stavet) på samme bånd samme år og i promotering av denne utgivelsen. Det er et smart og sømløst tillegg her med produksjon fra gruppemedlem Mic Raw som vender en vibey elektrisk pianosløyfe inn i en bultende hymne. Dino Braves første vers er full av en vandrende flyt og pustende ikke-sequiturs. Behold min babyface gangster / Sikt mot gangsteren din / Major raw claimster / People, people, peep Jeg nivå samtale kommer forbi, raskt brann, rapper han.



FN eller U ute er en legitim sovende og nyutgivelsen er mer enn et symbol. Det er synd at gruppens debut ikke skvatt i 2004, men det kan ironisk nok ha vært for tidløst til å være betimelig. Det kom flere år før en yngre flokk med kunstnere begynte å obsessivt harkere tilbake til 90-tallet, og det høres naturlig ut kuttet i den slags i stedet for å bli tvunget inn i den. Enten du lyttet for 10 år siden eller ikke, har det gått lenge nok. FN eller U ute er med rette en moderne Hip Hop-klassiker som en håndfull andre album utgitt fra samme tidsperiode, ikke fordi den er gjenkjennelig eller innblandet i det offentlige bevisste, bare fordi den er så god. Og nå kan alle høre det.

*** UN Or U Out er en nyutgave av FNs 2004-prosjekt med samme navn oppdatert med to tidligere ikke-utgitte spor. Som sådan valgte HipHopDX å gjennomgå prosjektet uten vurdering. ***

hva står ybn for i ybn nahmir